Da jeg var liten var jeg sjenert og unnselig. Jeg likte godt å svare Vet ikke. Da svarte jeg uansett ikke feil. Men jeg likte jo også at voksne så meg. Og tok seg tid til å snakke med meg. Spesielt godt likte jeg dem som hadde så god tid og ro at jeg etter hvert turte å si annet enn Vet ikke. Noen mennesker er flinke til å tilpasse seg og tone seg inn på andre, både barn og voksne, men allikevel være naturlig engasjerte og anerkjennende. Slike mennesker er gode minner.
Hvem stemte på denne saken
Kommentarer