Jeg er egentlig ikke noe frokostmenneske. Ihvertfall ikke når det er snakk om hverdagens morgentimer hvor minuttene forsvinner mye fortere enn ellers på døgnet, når ting skal rekkes, det er kø på badet, jeg finner ikke nøklene mine og hvor er paraplyen. Stress og mat hører ikke sammen for min del.
Derfor er søndager en gyllen anledning til å ta igjen det tapte, og da skal det gjøres i rolig tempo. Gjøre sakte søndagsting mens søte små tomater står i ovnen og saktebaker seg. Ikke noe stress, bare fred og en kanne med te. Tid til å kjenne at jeg er sulten og tid til å kjenne forventningene stige i takt med den herlige tomatduften som fyller kjøkkenet. Det er bare å smile.
Hvem stemte på denne saken
Kommentarer